Det er noe eget med å jobbe tett på virksomheter der ting faktisk må fungere – hver dag.
Ikke i teorien.
Ikke i strategidokumenter.
Men i praksis.
Jeg har nylig gjennomført et oppdrag hos en virksomhet innen matproduksjon, hvor tempoet er høyt, marginene små og samarbeid helt avgjørende. Her jobber mennesker tett sammen – ofte under tidspress – og små misforståelser kan raskt få større konsekvenser.
Oppdraget handlet om lederutvikling, med fokus på konflikthåndtering og den vanskelige samtalen.
En av tingene som gikk igjen i dialogen med lederne, var hvordan utfordringer sjelden starter som konflikter.
De starter som:
I en travel hverdag er det lett å prioritere drift foran dialog.
Men det som ikke tas tak i, forsvinner sjelden av seg selv.
Det bygger seg opp.
Lederne i denne virksomheten står tett på medarbeiderne sine.
De kjenner folk. De ser hva som fungerer – og hva som ikke gjør det.
Samtidig beskrev flere at det kan være krevende å ta tak i det som oppleves som vanskelig.
Ikke fordi de ikke vil.
Men fordi:
Dette er noe mange ledere kjenner seg igjen i.
En viktig del av arbeidet handlet om å flytte fokus:
Fra å håndtere konflikter når de har blitt store
→ til å oppdage og adressere ting tidlig
Vi jobbet blant annet med konflikttrappa som et felles rammeverk.
Det ga lederne et språk for å forstå hva som skjer når en situasjon utvikler seg – og hva de kan gjøre underveis.
Flere uttrykte at de kjente igjen mønstre fra egen hverdag:
Situasjoner som kunne vært løst tidlig, men som i stedet fikk utvikle seg.
Et gjennomgående tema var behovet for struktur.
Hva gjør du når du skal ta en samtale du gruer deg til?
Hvordan er du tydelig – uten å skape motstand?
Hvordan lytter du – uten å miste retning?
Når ledere får konkrete verktøy å støtte seg på, skjer det noe.
Det blir mindre tilfeldig.
Mindre personavhengig.
Mer forutsigbart – både for leder og medarbeider.
Det som kanskje gjorde mest inntrykk, var hvor lite som skal til for å skape endring.
Ikke store programmer.
Ikke omfattende tiltak.
Men:
Over tid utgjør dette en stor forskjell.
Denne typen oppdrag minner meg på noe viktig:
God ledelse handler sjelden om de store ordene.
Den handler om det som skjer i hverdagen.
I korte samtaler.
I måten vi gir tilbakemeldinger på.
I hvordan vi håndterer det som er litt ubehagelig.
Det er der arbeidsmiljøet formes.
Og det er der resultatene påvirkes.
John Brenne jobber med mennesker og organisasjoner i utvikling – enten det handler om å styrke lederrollen, skape bedre samarbeid i mangfoldige arbeidsmiljøer eller bidra til at flere finner og beholder sin plass i arbeidslivet. Gjennom Inklude bistår han virksomheter, kommuner og næringsforeninger med kurs, workshops og mentorprogrammer som gjør inkludering, sosial bærekraft og bærekraftig rekruttering til konkret praksis. John har bakgrunn fra rekruttering og prosjektledelse, og har over tid jobbet tett på både arbeidsgivere og arbeidssøkere i ulike bransjer. Han er særlig opptatt av hvordan relasjoner, psykologisk trygghet og tydelig ledelse påvirker motivasjon, samarbeid og resultater i hverdagen.